Når vi snakker om energikilder er det tre store typer vi snakker om vind- og vannkraft, solenergi, fossile brennstoff and kjernekraft. Jeg kommer til å gjøre en gjennomgang av kjernekraftens fordeler og ulemper i dette innlegget, så vil mine med sammensvorende gå gjennom de resterende punktene.
Motstridene med populær tro, er atomkraftverk så godt som utslippsfrie. Det er ikke et fnugg av CO² som blir sluppet ut av de lett gjenkjennelige kjøletårnene. De store røykskyene som slippes ut er intet mer enn vanndamp fra energidannelsesprosessen. Det som er miljøfarlig og skadelig for mennesker er det radioaktive avfallet som er et biprodukt av fisjonen som er atomkraftverkets kjerne. I dagens 2. generasjons kjernekraftverk brukes bare 8 % av uranet. Det resterende materialet blir isteden til det som er kjent som radioaktivt avfall. Dette må lagres opp til 100 000 år for Plutonium, og litt mindre for andre stoffer. Disse materialene er ekstremt farlige og det krever stor sikkerhet I lagringen av disse stoffene. Mange mener at disse stoffene så kan brukes når menneskeheten får tilgang til fusjonsteknologi og er derfor skeptiske til mer totale tiltak for å fjerne trusselen. Det er også mer økonomisk gagnbart å lagre disse stoffene under et fjell enn å, for eksempel, sende dem ut i rommet.
Dette er kanskje en akseptabel svakhet hvis man tenker på hvor effektivt et atomkraftverk kan være. I løpet av hele livet sitt bruker et gjennomsnittlig menneske en energimengde like stor som en klump med uran på størrelse med en tennisball. Dette er veldig lite i forhold til hvor mye det trengs av andre energikilder. Det er også mulig å dekke hele verdens energiforbruk med atomkraft alene.
Det er relativt dyrt å lage et atomkraftverk, men når anlegget først er ferdigstilt er det svert effektivt. Det er svert billig å grave ut de få resursene anlegget trenger og bare et fåtall arbeidere trengs i forhold til andre kraftverk.
Den største ulempen med atomkraftverk, større enn det farlige radioaktive avfallet, er konsekvensene hvis det skulle skje en ulykke. Et atomkraftverk er i all enkelhet en kontrollert eksplosjon og kan være ekstremt farlig hvis et problem oppstår. Det er ikke bare å trykke på en knapp og deaktivere kraftverket, men man må få situasjonen under kontroll på andre måter. Det mest kjente eksempelet der man ikke greide dette er Tsjernobyl i Russland. I 1986 hadde dette kjernekraftverket en nedsmeltning i kjernen og radioaktive stråler fra ulykken ble målt så langt nord som i Finnmark. Selv i dag blir det født missdannede barn i området rundt og det vil ta mane flere år før man kan gå trygt gjennom de gamle ruinene etter kraftverket. Men en slik ulykke er svert sjelden og ekstreme sikkerhetstiltak er en ordinær rutine i dagens atomkraft verk.
I sammendrag har vi to store ulemper i form av radioaktivt avfall og store konsekvenser ved ulykker og to små ulemper med den dyre byggekostnadden og den negative PR’en atomkraften har fått. På andre siden av vekten har vi en svert kosteffektiv drift og et stort potensial for videre produksjon.
–Ole
