Fossilt brennstoff
Fossilt brennstoff eller Ikke-fornybar energiressurs er det vi kaller en ressurs som en dag vil ta slutt. Ved bruk av disse fossile brennstoffene har vi mennesker skadet klimaet ved å øke naturlige klimagasser, som CO2. Og hvordan blir Fossilt brennstoff til?
Disse energiressursene ble omdannet ved at dyr og planter dør og de stoffene som de består av går i forråtnelse. Under nedbrytningen vil de forsyner seg med oksygen. Hvis de organiske stoffene blir dekket av med nye lag uten at det har greid å råtne helt vil det ikke få tilgang til nok luft. Det vil deretter føre til at nedbryterne ikke har nok oksygen til å fullføre prosessen.
Nedbryterne vil da jobbe anaerobt istedenfor. Prosessen er nesten det samme som celler. Når vi mennesker trener over lang tid vil ikke muskelcellene våre få nok oksygen, vi må ha nok oksygen for at muskelen vår skal jobbe og uten det, vil cellene fortsatt jobbe, men uten oksygen. Og på samme måte jobber nedbryterne. Etter millioner av år vil dyre- og planterestene bli til kull og olje.
Prosessen til gass og olje er litt annerledes. Det er fordi at det er forråtnelse av dyr og planter som lever i havet, og det er i havet denne prosessen foregår. Når disse plantene og dyrene dør vil de først bli samlet nederst på bunnen av havet. Disse restene vil da bli brutt ned, men noe vil være igjen, og dekket av leire og slam, men etter hvert vil det legge seg på flere og flere lag som ligger opp på hverandre på havbunnen. Forandringer som skjer med jordskorpen vil det oppstå høy temperatur og stort trykk i havbunnen. Etter tid vil slammet og leira bli omdannet til fjell og de restene som var der blir da til naturgass og olje.
Nå har vi fått fram de tre hovedtypene av Fossilt brennstoff; Olje, gass og kull. Tidligere så nevnte vi at Fossile brennstoffer slipper ut CO2, som er skadelig for naturen. Ved bruk av olje, gass og kull vil det bli sluppet ut karbondioksid. Vi mennesker utnytter alle disse tre ikke-fornybar energiressursene til å danne et kraftverk.
Vi skal se nærmere på hvordan disse tre kraftverkene fungerer og hva som er fordelene og ulempene med hver av dem.
Olje/oljekraftverk.
Et oljekraftverk lager oljeenergien om til varme og deretter blir denne varmen brukt til å varme opp vann, slik at vannet blir gjort om til vanndamp. Og vanndampen vil da drive dampturbinen som igjen vil få i gang en generator. Generatoren vil da omdanne energien til elektrisk energi.
Det positive med olje/oljekraftverk:
- Mye energi i olje.
- Teknologi har blitt utviklet av olje.
- Transportsystemer har blitt utviklet av olje.
- Energien fra oljen blir brukt til mye.
Det negative med olje/oljekraftverk:
- Svoveldioksid (SO2) blir dannet når svovel blir brent. Og når olje blir brent, blir også svoveldioksid dannet fordi det finnes også svovel i olje. Det vil føre til sur nedbør.
- CO2 utslipp som forurenser mye
- CO2 utslipp rammer U-landene.
- Siden olje er en ikke-fornybar energiressurs vil den ta slutt.
Dette er et eksempel av et oljekraftverk.
(Natur)gass/gasskraftverk.
Naturgassen blir utnyttet bl.a. til transport, oppvarming, matlaging, og for å skape elektrisitet i gasskraftverk. Gasskraftverk er en type kraftverk som danner elektrisk energi fra gasskraft. For at gasskraftverket skal danne elektrisk energi må gassen bli antent i en gassturbin og får den til å dreie seg rundt. Og det er det som danner strøm.
Det positive med gass/gasskraftverk:
- Gass er uavhengig av været for at vi skal få tilgang til energikilden.
- Hvis det blir brukt med CO2 kan gasskraftverk også være litt miljøvennlig.
- Utslippen til gasskraftverk er 30 % mindre av CO2 enn det oljefyrte kraftverk slipper ut.
Det negative med gass/gasskraftverk:
- Tar mange millioner år før ny gass blir til. Pga at den er en fossilt brennstoff.
- Ved bruk av gass, når det gjelder gasskraftverk, vil det slippe ut store mengder CO2 som deretter bidrar til global oppvarming.
- Halvparten av energien til gassen blir gjort om til elektrisitet, og det som er igjen går til varme. Det som går til varme blir bortkastet hvis det ikke er noe bebyggelse som kan bruke det til noe.
Dette er et eksempel på et gasskraftverk.
Kull/kullkraftverk.
Kullkraftverk eller ”Varmekraftverk” brukes til å danne elektrisk kraft. Den måten som kullkraftverket virker på er det samme som andre varmekraftverk. Det vil si at det kan bli brent med olje eller gass. Ved hjelp av en energikilde(kull f. eks.) kan det brukes til å koke opp vann og deretter vil blir det brukt til å få en dampturbin/- maskin til å fungere. Dampturbinen/ -maskinen får i gang en elektrisk generator som igjen vil produsere strøm.
Det positive med kull/kullkraftverk:
- Det er lett å transportere kull.
- |Det er lett å lagre kull.
- Utvinning av kull er billigere og enklere.
Det negative med kull/kullkraftverk:
- Kull slipper ut mest CO2 av alle fossile brennstoffer.
- Svoveldioksid blir dannet under forbrenningen av kull. Og det fører til sur nedbør.
Dette er et eksempel på et kullkraftverk.
Kilde: European Environment Agency (EEA)
Utslippene i forhold til energien som blir produsert per kraftverk kan du i denne grafen se at det er redusert med over 20 % for CO2 siden 1990. Likevel har utslippene økt med 8 %, noe som kan forklares av at kraftbehovet i verden øker kraftig og det trengs flere og flere kraftverk. Da de fleste kraftverkene fremdeles er fossile sier det seg selv at utslippene øker selv om effektiviteten i forhold til utslipp også øker. Dette kan forhindres ved at alle nye kraftverk som blir bygget er av fornybar natur.
–Vinh
