Når vi sier at et I-land er en industriland vil det si at det landet bruker mye maskinarbeid(fabrikker, industrier osv). For at maskinelt arbeid skal være effektivt må det bli brukt ressurser som skal bli omformet til energi. Og det er fossilte brennstoffer som blir brukt mest i dette forholdet. Det fører til at I-land slipper ut mer CO2 enn U-land. Det er fordi at U-land ikke er industrialisert og de har heller ikke råd, så derfor kan de ikke benytte seg av fossile brennstoffer.

Når mye klimagass blir sluppet vil U-land bli hardest rammet på grunn av konsekvensene som disse gassene påfører. Siden U-landene blir regnet med som fattige og ikke-industrialiserte, vil ikke disse landene ha råd eller ha den teknologien til å motvirke disse negative effektene som klimagassene gjør. Klimagass fører til klimaendringer som igjen fører til flere naturkatastrofer, og U-landene blir spesielt rammet av det. De har ikke ressurser som kan forhindre disse skadene og at de må takle alle de sosiale og økonomiske problemene som naturkatastrofene har ført med seg.

Hvis I-land kan redusere sitt bruk av fossile brennstoffer og på den måten reduserer utslippene sine og benytter seg av fornybar energi kan U-land få rom til å slippe ut mer klimagasser så de kan industrialiseres fortere. Hvis I-landene forsker videre på fornybar energi, kan de lage flere industrier eller fabrikker som er uavhengig av fossile brennstoffer, så kan de bruke den kunnskapen til å hjelpe U-land til å industrialisere ved å benytte seg av med fornybar energiressurser.

–Vinh

Fallenergi transformeres til roterende energi via et hjul med skovler, enten det er et vannhjul eller en vannturbin. Den roterende akslingen kan koples til tekniske innretninger som kverner, møller, sager og sirkelsager m.m. Men akslingen kan også koples til en dynamo eller en generator, og resultatet blir elektrisk strøm, dette ved å utnytte elektromagnetisk induksjon (er å lage elektrisk spenning i en elektrisk krets ved å endre magnetfeltet omsluttet av kretsen eller ved å bevege kretsen i et magnetfelt).

Vannhjulet og vannturbinen er ulike med hensyn til teknisk kompleksitet og har ulik rekkefølge i teknologihistorien. Dette har betydning for hvordan de er utnyttet.

Ved å se på denne siden og holde over de tre mer hendene kan man lære mer. Hvis du så etter å ha gjort dette kan du trykke på vannkretsløpet som ligger under slik funger det, så trykke på filmbildet inne på selve bildet. Da kan man se kretsløpet forklart. http://statkraft.no/pub/vannkraft/kort_forklart/index.asp

Mekanisk utnyttelse av vannkraft innebærer at kraften må utnyttes på stedet eller innen umiddelbar nærhet av vannfallet, mens elektrisk energi kan transporteres i et elektrisk nett.

Innen vannkraftverk skiller man for øvrig mellom magasinkraftverk og elvekraftverk. Som navnet tilsier, kan magasinkraftverk lagre vann etter snøsmelting eller stor nedbør, for senere å bruke dette vannet til kraftproduksjon i mer tørre perioder. Den andre formen for vannkraftverk er elvekraftverk, som typisk kjennetegnes av store vannmengder, men med liten fallhøyde. Disse kraftverkene er avhengige av vannføringen i elven til enhver tid. Denne kan vanskelig reguleres, og vannet brukes derfor når det kommer.

Fordeler med vannenergi

- Vann er en fornybar ressurs.

- Vannkraftverk gir ikke fra seg forurensing

- Vannet blir ikke ødelagt eller forgiftet av å bli brukt til energi produksjon.

- Rennende vann er gratis, pålitelig, og rimelig forutsigbart. Ved å lagre vannet i reservoarer får man tilførsel også i tørre perioder.

- Etter at kraftanlegget er bygget, er utgiftene til driften små. Dette gjør at energiprisen fra slike anlegg kan holdes svært lavt

- Damanleggene kan også bli brukt til vanning og til å kontrollere flom

Og avsluttende, Ulemper med vannenergi:

- Store vannkraftanlegg er svært dyre å bygge.

- Gode plasseringer for kraftanlegg blir brukte opp.

- Damanlegg ødelegger den naturlige strømmen av vann både over og under anlegget.

- Dette kan få alvorlige følger for økosystemene i området.

- Store damanlegg kan sette områder hvor det bor mennesker under vann.

–Erik

I 2005 rapporterte Peter Wadhams fra Cambridge University at nesten alle undervannssøylene der kaldt vann synker og bytter plass med varmt vann nord i Atlanterhavet, noe som er med på å drive Golfstrømmen, enten har stoppet opp eller sakket farten til en under fjerdedel av den opprinnelige farten. Uten denne sirkulasjonen kommer det ikke mer varmt vann til de nordlige delene av Europa, noe som kan få store konsekvenser for klimaet. Norge kan ende opp med nesten arktisk klima.

Søylene ble dannet ved at vann som frøs til is ved Grønland slapp fra seg saltet slik at det gjenværende vannet ble tyngre og sank til havbunnen. Nå som temperaturen stiger fryser ikke like mye av vannet til is og dermed blir det ingen overvekt av salt i vannet og det holder seg ved overflaten. På denne måten stopper sirkulasjonen av varmt og kaldt vann, Golfstrømmen, opp.

Spekulasjoner om resultatet av at Golfstrømmen stopper opp inkluderer en ny istid og at Europa holdes svalt mens den globale oppvarmingen steker resten av verden. Fram til 2005 var den høyeste målte temperaturen i verden fra 1998, da varmestormen El Niño sist oppsto. I 2005 var den høyeste målte temperaturen høyere enn i 1998 uten at El Niño inntraff.

Likevel er økosystemet i fare her i nord. Dyr som har vært vant til det relativt varme klimaet tåler sannsynligvis ikke at varmen Golfstrømmen forsvinner. Med mindre den globale oppvarmingen jevner ut forskjellen kan både plante- og dyrearter dø ut eller flytte til andre områder. Det kan få store konsekvenser for andre dyrearter og oss mennesker hvis maten vår dør ut. Det er stor usikkerhet rundt hva som konkret vil skje med klimaet og økosystemet, spesielt i nord, men det som er sikkert er det er under forandring.

 –Even

Nobelprisvinnende Pacala og Socolow av Princeton har kommet fram til et program der man kan redusere CO²-utslippene med 1 billion metriske tonn per år, eller 25 billioner tonn på en 50 års periode. Dette gjør de med 15 forskjellige tiltak der bare syv vil være nokk for å nå målet.

1. Effektive kjøretøy − Forbedre mpg (Miles per Gallon) fra 30 til 60 på 2 billioner biler.
2. Redusere bruk av kjøretøy − Forbedre urbant design for å halvere gjennomsnittlige avstanden kjørt i byer
3. Effektive hustander − redusere energiforbruk med 25 %
4. Forbedre effektiviteten til kullkraftverk fra 40% til 60%
5. Bytte ut 1,400 gigawatt fra kullkraftverk med naturgassverk
6. Fange og lagre CO² fra 800 gigawatt med nye kullkraftverk
7. Fange og ombruke hydrogen fra #6 over
8. Fange og lagre carbon fra kull for å summere drivstoffkonvertering på 30 millioner fat per dag
9. Bytte ut 700 gigawatt med kullkraft med atomkraft
10. Konstruere 2 millioner vindmøller på 1 megawatt hver(50 ganger dagens kapasitet)
11. Bytte ut 700 gigawatt fra kull med 2,000 gigawatt (maks produkt) solenergi (700 ganger dagens kapasitet)
12. Produsere hydrogen drivstoff fra 4 millioner vindmøller på 1 megawatt hver
13. Bruke biomasse for å produsere drivstoff, istedenfor olje(100 ganger dagens kapasitet)
14. Stoppe avskogningen og gjenplante 300 million hektar ny skog
15. Bevarings tiltak for skogområder i alle landbruks land (10 ganger dagens forbruk)

Ved å iverksette bare syv av disse programmene på global basis vil vi nå målet med 1 billion metriske tonn per år. Er ikke det verdt det?

–Ole

Fossilt brennstoff eller Ikke-fornybar energiressurs er det vi kaller en ressurs som en dag vil ta slutt. Ved bruk av disse fossile brennstoffene har vi mennesker skadet klimaet ved å øke naturlige klimagasser, som CO₂. Og hvordan blir Fossilt brennstoff til?

Disse energiressursene ble omdannet ved at dyr og planter dør og de stoffene som de består av går i forråtnelse. Under nedbrytningen vil de forsyner seg med oksygen. Hvis de organiske stoffene blir dekket av med nye lag uten at det har greid å råtne helt vil det ikke få tilgang til nok luft. Det vil deretter føre til at nedbryterne ikke har nok oksygen til å fullføre prosessen.

Nedbryterne vil da jobbe anaerobt istedenfor. Prosessen er nesten det samme som celler. Når vi mennesker trener over lang tid vil ikke muskelcellene våre få nok oksygen, vi må ha nok oksygen for at muskelen vår skal jobbe og uten det, vil cellene fortsatt jobbe, men uten oksygen. Og på samme måte jobber nedbryterne. Etter millioner av år vil dyre- og planterestene bli til kull og olje.

Prosessen til gass og olje er litt annerledes. Det er fordi at det er forråtnelse av dyr og planter som lever i havet, og det er i havet denne prosessen foregår. Når disse plantene og dyrene dør vil de først bli samlet nederst på bunnen av havet. Disse restene vil da bli brutt ned, men noe vil være igjen, og dekket av leire og slam, men etter hvert vil det legge seg på flere og flere lag som ligger opp på hverandre på havbunnen. Forandringer som skjer med jordskorpen vil det oppstå høy temperatur og stort trykk i havbunnen. Etter tid vil slammet og leira bli omdannet til fjell og de restene som var der blir da til naturgass og olje.

Nå har vi fått fram de tre hovedtypene av Fossilt brennstoff; Olje, gass og kull. Tidligere så nevnte vi at Fossile brennstoffer slipper ut CO₂, som er skadelig for naturen. Ved bruk av olje, gass og kull vil det bli sluppet ut karbondioksid. Vi mennesker utnytter alle disse tre ikke-fornybar energiressursene til å danne et kraftverk.

Vi skal se nærmere på hvordan disse tre kraftverkene fungerer og hva som er fordelene og ulempene med hver av dem.

Olje/oljekraftverk.

Et oljekraftverk lager oljeenergien om til varme og deretter blir denne varmen brukt til å varme opp vann, slik at vannet blir gjort om til vanndamp. Og vanndampen vil da drive dampturbinen som igjen vil få i gang en generator. Generatoren vil da omdanne energien til elektrisk energi.

Det positive med olje/oljekraftverk:

• Mye energi i olje.
• Teknologi har blitt utviklet av olje.
• Transportsystemer har blitt utviklet av olje.
• Energien fra oljen blir brukt til mye.

Det negative med olje/oljekraftverk:

• Svoveldioksid (SO₂) blir dannet når svovel blir brent. Og når olje blir brent, blir også svoveldioksid dannet fordi det finnes også svovel i olje. Det vil føre til sur nedbør.
• CO₂ utslipp som forurenser mye
• CO₂ utslipp rammer U-landene.
• Siden olje er en ikke-fornybar energiressurs vil den ta slutt.

Dette er et eksempel av et oljekraftverk.

(Natur)gass/gasskraftverk.

Naturgassen blir utnyttet bl.a. til transport, oppvarming, matlaging, og for å skape elektrisitet i gasskraftverk. Gasskraftverk er en type kraftverk som danner elektrisk energi fra gasskraft. For at gasskraftverket skal danne elektrisk energi må gassen bli antent i en gassturbin og får den til å dreie seg rundt. Og det er det som danner strøm.

Det positive med gass/gasskraftverk:

• Gass er uavhengig av været for at vi skal få tilgang til energikilden.
• Hvis det blir brukt med CO₂ kan gasskraftverk også være litt miljøvennlig.
• Utslippen til gasskraftverk er 30 % mindre av CO₂ enn det oljefyrte kraftverk slipper ut.

Det negative med gass/gasskraftverk:

• Tar mange millioner år før ny gass blir til. Pga at den er en fossilt brennstoff.
• Ved bruk av gass, når det gjelder gasskraftverk, vil det slippe ut store mengder CO₂ som deretter bidrar til global oppvarming.
• Halvparten av energien til gassen blir gjort om til elektrisitet, og det som er igjen går til varme. Det som går til varme blir bortkastet hvis det ikke er noe bebyggelse som kan bruke det til noe.

Dette er et eksempel på et gasskraftverk.

Kull/kullkraftverk.

Kullkraftverk eller ”Varmekraftverk” brukes til å danne elektrisk kraft. Den måten som kullkraftverket virker på er det samme som andre varmekraftverk. Det vil si at det kan bli brent med olje eller gass. Ved hjelp av en energikilde(kull f. eks.) kan det brukes til å koke opp vann og deretter vil blir det brukt til å få en dampturbin/- maskin til å fungere. Dampturbinen/ -maskinen får i gang en elektrisk generator som igjen vil produsere strøm.

Det positive med kull/kullkraftverk:

• Det er lett å transportere kull.
• |Det er lett å lagre kull.
• Utvinning av kull er billigere og enklere.

Det negative med kull/kullkraftverk:

• Kull slipper ut mest CO₂ av alle fossile brennstoffer.
• Svoveldioksid blir dannet under forbrenningen av kull. Og det fører til sur nedbør.

Dette er et eksempel på et kullkraftverk.

Kilde: European Environment Agency (EEA)

Utslippene i forhold til energien som blir produsert per kraftverk kan du i denne grafen se at det er redusert med over 20 % for CO₂ siden 1990. Likevel har utslippene økt med 8 %, noe som kan forklares av at kraftbehovet i verden øker kraftig og det trengs flere og flere kraftverk. Da de fleste kraftverkene fremdeles er fossile sier det seg selv at utslippene øker selv om effektiviteten i forhold til utslipp også øker. Dette kan forhindres ved at alle nye kraftverk som blir bygget er av fornybar natur.

–Vinh

Jorda får 174 petawatt (174*10¹⁵W) inn i atmosfæren hele tiden. Mesteparten av denne energien absorberes eller reflekteres før den når jordoverflaten, men vi får likevel 89 PW ned som kan utnyttes av organismer og til diverse andre formål av mennesker.

Havene bruker solkraften til å holde havstrømmene i gang, noe som er viktig for klimaet. De er også viktige for skipsfarten fordi de kan redusere kostnadene på drivstoff og reisetiden. Energien som absorberes i bakken varmer den opp til rundt 14 °C. Planter og trær bruker en relativt liten del av energien til fotosyntesen.

Solenergi kommer fra samling av energi direkte fra sollyset. Utnyttelse av sollyset har siden gamle tider pågått ved å vende hus mot sola for oppvarming. I våre dager brukes solfangere til å samle energien. De to måtene å gjøre dette på er med solceller eller å varme opp en bærevæske til en viss temperatur og lagre den energien.

Kraft fra solcellepaneler sto for 0.064 % av den globale energiforsyningen i 2004. I følge IEA (International Energy Agency) vil mengden kraft generert av solfangere være 60 ganger så stor som i dag i år 2030.
Fornybar energi vil sannsynligvis da stå for 10 % av den totale mengden mot 2 % i dag. I de europeiske medlemslandene av OECD (Organisation for Economic Co-operation and Development) vil se den største økningen, der fornybar energi vil dekke 22% av energibehovet.

Følgende er en graf over antatt prosendel av energiforbruket som dekkes av fornybar energi i 2030:

Kilde: World Energy Outlook 2006, OECD/IEA 2006

I 2004 var det globale energiforbruket 0.471 zettajoules. Når vi har ca. 3850 ZJ solkraft tilgjengelig til bruk og havene absorberer rundt 2850 ZJ ser vi at vi lett kan dekke verdens energibehov med solkraft.

Solkraft er en svært tradisjonell energikilde. Man trenger ikke se lenger enn til jordbruket for å se hvor viktig den er og vi har alle brukt en kalkulator drevet av solceller eller følt hvor varmt et hus blir i solsteiken. Solkraft kan brukes til alt.

Når solkraften skal oppsamles brukes to måter avhengig av formålet. Solcellepaneler (PV, Photovoltaics) er den måten de fleste kjenner til. Der blir solkraften gjort direkte om til elektrisitet og kan brukes i kalkulatorer, biler, fly og så videre.
Når det skal dannes elektrisitet i større skala, som oftest i kraftverk, brukes CST-systemer (Consentrating Solar Thermal systems) som reflekterer solstrålene til et punkt, gjerne en væske, som varmes opp. De vanligste CST-systemene er soltrau, solparabol og soltårn.

Soltrauet kan beskrives som en avlang parabol med et rør med væske i stedet for en signalmottaker. Materialet i trauet reflekterer solstrålene inn på røret så de varmer opp væsken til 300-400°C. Væsken blir deretter sendt til et kraftverk eller en strømgenerator. Trausystemene er de systemene som har kommet lengst i utviklingen.

Solparabolen ser akkurat ut som en vanlig, men stor, parabol til TV. Som med trauet reflekteres solstrålene til en væske. Her varmes den opp til 1000°C og sendes videre til en Sterling-motor som omdanner varmen til elektrisitet.

Et soltårn består av et anlegg med masse flate reflektorer som reflekterer sola til et punkt høyt oppe på et tårn. Der varmes en væske opp til 1500°C før den sendes til en generator eller et kraftverk. Tårnene har ikke kommet like langt som trauene men er mer effektive.

I tillegg til disse vanligste metodene finnes det to til. Solbollen er han fast parabol som reflekterer solstrålene til en mottaker som flytter seg etter hvor de reflekterte solstrålene treffer. Det er også mulig med solcellepaneler som følger sola og bruker linser og reflektorer for å få høy konsentrasjon av energi.

Lagring av energien er viktig når man snakker om solkraft. Sola skinner ikke hele døgnet og hvis det er overskyet kan man heller ikke framstille energi. Energien kan enten lagres som varme i ulike materialer, blant annet jord, betong eller vann, eller i batterier. På denne måten kan man bruke solkraft selv om natta og det er også kjekt å ha spart opp reserver til perioder med lite sol. Solkraftverk kan også kombineres med fossile brensel for å ha nok energi til de sistnevnte formålene.

Den eneste ulempen med solkraftverk er at de må ta opp ganske stor plass for å få plass til nok reflektorer eller solcellepaneler til å være effektivt, men til gjengjeld kan et solkraftverk på 50 km² fremstille like mye energi som en demning med en dam på 645 km².

Det eneste som virkelig holder utnyttelse av sollyset igjen er pris. Med ingen utslipp og bare stort plassbehov som ulempe er det bare kapital som holder igjen utviklingen. Å starte et solkraftverk er en risk siden det er en ung teknologi i forhold til de tradisjonelle fossile kraftverkene og man er så klart avhengig av å få skrevet en kontrakt med en kjøper for å ikke måtte stenge. Dagens samfunn foretrekker billig energi som kan fås fra gasskraftverk, spesielt i disse dagene med høye oljepriser og mange er derfor skeptiske til nysatsinger som solkraft. Hvis utviklingen fortsetter som den har gått de siste årene vil, som sagt, elektrisitet fremstilt ved solkraftverk utgjøre en 60 ganger så stor andel av det globale energiforbruket.

–Even

Ved hjelp av store vindmøller samles energien fra vinden i en dynamo som omdanner energien til elektrisitet. vinkraft og vannkraft er komplementære energiformer, ved at vannkraften kan representere grunnlasten som økes og reduseres ettersom hvor mye det blåser.

En vindturbin er en maskin og kan ikke leve evig. Men de moderne vindturbinene har en beregnet levetid på ca. 20 år.

Tradisjonelt har vindmøller blitt plassert på vindutsatte steder på land, mens det i senere tid har blitt mer vanelig å plassere dem til havs der de monteres på bunnen. Noe som kan komme er vindmøller flytende til havs.

ILLUSTRASJON: Hydros

Demonstrasjonsvindmøllen har en høyde på rundt 80 meter over havet
og en rotordiameter på om lag 90 meter.

Vindkraft er den av de fornybare energikildene der teknologien har kommet lengst, likevel ble det i slutten av 2007 bare lagd vindenergi som utgjorde 1% av verdens energiforbruk. Likevel er vindenergi på verdensbasis den hurtigst voksende formen for energi. Dette er det flere årsaker til.

Fordeler og ulemper med vinkraft som energikilde

For det første som nevnt er vind en fornybar ressurs. vinden kan ikke “brukes opp” eller “tømmes”, noe som kan skje med de ikke fornybare resursene som olje, gass og kull. Vindkraft er miljøvennlig på den måten at den ikke forurenser. Det trengs heller ikke noen form for drivstoff for å drive vindmøllene, som omdanner vindkraft til fornybar energi. Dette gjør at vindmøllene er billig i drift. De største kostnadene er vedlikehold og kapitalkostnader. Den kostnaden det er å bygge og sette opp en vindturbin blir fort spart inn gjennom energien den produserer. Disse turbinene utgjør ikke den samme faren for miljøet, slik som f. eks. olje – og kjernekraftverk gjør.

Et annet moment som taler for å benytte vindkraft er selvstendighet. Mange land er avhengig av å importere oljeprodukter fra andre. Men dersom man produserer egen kraft, som ved å benytte vindkraft, kan man unngå krangler om olje. Blir det oljekrise kan man være mer forberedt og unngå krisen ved å produsere egen kraft (vindkraft).

Det er alltid ikke bare fordeler med en sak, og utnyttelsen av vindkraften har sine bakdeler. Det som er mest i øyenfallende er utsende. En vindturbin må være 60 -80m høy for å utnytte maksimalt vindkraften. Dette gjør dem ikke direkte pene å se på.

Et annen ting gjelder utnyttelsen av vindkraft. Vind er selve kilden til denne energien. Vind er et naturfenomen som ikke lar seg kontrollere. noen ganger blåser det, andre ganger ikke. For å produsere en akseptabel mengde kraft er vindturbinene avhengig av en viss mengde vind. Dette gjør at vindkraft ikke egner seg som energikilder i innlandet der det er mindre vind enn langs kysten.

Fra Smøla, Statkraft

Støy har også vært et av de momentene som har blitt diskutert når det gjelder vindparker. Tidligere laget turbinene en del støy, og var sjenerende for naboer, men utviklingen har forbedret dette. Også området rundt turbinene har forbedret seg. Før mente man at man trengte en sikkerhetssone rundt vindturbinene på ca. 500m. Men nå kan områdene rundt turbinene lett benyttes til jordbruk eller lignende.

Som vi ser er det både fordeler og ulemper med vindkraftverk. Her må det gjøres noen vurderinger på hva som er viktigst å ta hensyn til. Personlig mener jeg at vi burde benytte alternative fornybare energikilder der det er mulig. Det er det beste for miljøet og i det lange løp det beste for oss, menneskene. Vindkraft er, sammen med vannkraft, blant de energikildene det rettes mest fokus på i dag. En dag kommer oljen til å ta slutt, og da er det greit å ha en annen energikilde.

–Erik

Det mest kjente biproduktet av en energikilde er helt sikkert CO² som kommer til under forbrenningen av fossile brensel. Alle former for fossile brensel produserer CO² som et biprodukt inkludert olje, kull og gass. Effekten av CO² på klimaet ble allerede grundig gjennomgått i Vinh sitt første innlegg så jeg vil legge en anbefaling om å lese den istedenfor å kopiere hva han allerede har gjort.

Et annet godt kjent biprodukt er det radioaktive avfallet som blir igjen etter en kjernefysisk reaksjon. Radioaktivt avfall er vanligvis radioisotoper: En ustabil samling med elementer som brytes ned og sender ut ioniserende stråling. Denne typen stråling kan være svert farlig for naturen og mennesker og det er derfor den må lagres sikkert. Selv bare å være i nærheten av avfallet kan forårsake alvorlig kreft, mutasjoner eller død. Radioaktivitet forsvinner med tiden, men det tar lang tid før den er tilbake på et normalt nivå. Plutonium trenger 100 000 år før det er trygt.

En indirekte bivirkning av alle elektrisitetsproduserende energikilder er den udokumenterte faren ved høyspentledninger. Mange forskere mener at det kan være kreftfremkallende å leve i nærheten av høyspentledninger. Dette skyldes antageligvis den sterke elektromagnetiske innvirkningen en slik høyspentledning lager.

I alle prosesser er det bivirkninger og/eller biprodukter. Det kan være små estetiske virkninger eller store problemer som CO². For det meste er dette akseptable tap, men i noen tilfeller er det nødvendig å ta forhåndsregler for å redusere skaden det kan påføre klimaet og mennesker.

–Ole

Et økosystem er et geografisk avgrenset område med enhetlig natur. Det omfatter alle levende organismer (biotiske faktorer) og de ikke – levende miljøfaktorene i området de lever i (abiotiske faktorer).

Når vi legger sammen alle økosystemene på jorden får vi biosfæren. Biosfæren omfatter de delene av jorden hvor det er liv.

De biotiske faktorene er alle levende organismer som finnes i et økosystem. Innenfor et økosystem har du næringskjeder. De næringskjedene består av produsenter (planter, som produserer sin egen energi), forbrukere som deles i to grupper: førsteforbrukere (som er planteetere) og andreforbrukere (rovdyr som lever av andre dyr) og til sist nedbrytere (sopp, mark, osv som bryter ned døde plante – og dyremateriale).
De abiotiske faktorene er fysiske forhold som har med jord, vann og atmosfære å gjøre og kjemiske forhold som har med næringsalter i jord og vann. Noen eksempler på dette er: Nedbørmengde kan på virke overlevelsen av mygg, jorddekket påvirker plantenes vekstvilkår og temperaturen påvirker torskestammen.

Næringskjeder er rekker av organismer der hvert ledd nærer seg av leddet foran og samtidig utgjør næring for leddet etter.

Eksempel:
PLANTEPLANKTON -> DYREPLANKTON -> LODDE -> TORSK -> MENNESKET

En næringspyramide viser hvor mye energi hvert av leddene i en næringskjede representerer.

I et økosystem består et næringsnett av et nettverk av næringskjeder. Et næringsnett er dermed også et skjema over hvilke dyr og andre organismer som er avhengige av hverandre.

Eksempel:

Økologisk suksesjon er de forandringer naturen på et sted kan gjennomgå av forskjellige årsaker. For eksempel kan en slette bli overgrodd og bli til en skog, eller en dam kan gro igjen og bli til en myr. Slikt tar lang tid. Over flere år kan et landskap gjennomgå store forandringer på denne måten.

Bruk av naturen: Når mennesker høster av naturen, høster vi i mange tilfeller av det som tar lang tid på å fornye seg, slik som trær. Da er det lett å høste for mye. Vi høster av overskuddet når vi plukker bær og sopp eller driver jakt og fiske. På finnmarksvidda er det så mange rein at det er ett spørsmål om den økologiske bæreevnen er stor nok. All bygging i naturen endrer de naturlige forholdene og virker på planteliv og dyreliv. Dette ødelegger næringskjeder i de områdene menneskene har tatt bruk av naturen.

Menneskets higen etter mer energi lettvint og billig har blitt et problem også når det gjelder økosystem. Drivhuseffekten har blitt et større tema i det siste og nå har forskere har funnet ut at de menneskeskapte klimaforandringene har resultert i store og svært raske økologiske forandringer i de arktiske innsjøene på Baffin-øya i Canada. Målinger av innsjøenes bunnsedimenter, som dekker en geologisk periode på 5000 år. Prøvene av innsjøene viste at plante- og algeinnholdet begynte å øke for omlag 150 år siden, samtidig med starten på den industrielle revolusjon. Prøvene viste også at plante- og algeveksten i innsjøene nå fordobles hvert eneste år. Årsaken er den globale oppvarmingen. Dette er den første studien som beviser en sammenheng mellom klimaforandringer og endringer i et økosystem.

I følge vitenskapstidsskriftet New Scientist har ikke tidligere studier lykkes i å vise sammenhengen mellom klimaforandringene og endringer i økosystem på en overbevisende måte. Årsaken har vært at studiene enten har dekket en for kort tidsperiode eller fordi de har vært gjennomført i områder der menneskelig aktivitet har kunnet påvirke resultatet. Den canadiske studien er derimot gjennomført i et isolert område som er mer eller mindre uberørt av mennesker og dekker en periode på over 5000 år.

–Erik

Motstridene med populær tro, er atomkraftverk så godt som utslippsfrie. Det er ikke et fnugg av CO² som blir sluppet ut av de lett gjenkjennelige kjøletårnene. De store røykskyene som slippes ut er intet mer enn vanndamp fra energidannelsesprosessen. Det som er miljøfarlig og skadelig for mennesker er det radioaktive avfallet som er et biprodukt av fisjonen som er atomkraftverkets kjerne. I dagens 2. generasjons kjernekraftverk brukes bare 8 % av uranet. Det resterende materialet blir isteden til det som er kjent som radioaktivt avfall. Dette må lagres opp til 100 000 år for Plutonium, og litt mindre for andre stoffer. Disse materialene er ekstremt farlige og det krever stor sikkerhet I lagringen av disse stoffene. Mange mener at disse stoffene så kan brukes når menneskeheten får tilgang til fusjonsteknologi og er derfor skeptiske til mer totale tiltak for å fjerne trusselen. Det er også mer økonomisk gagnbart å lagre disse stoffene under et fjell enn å, for eksempel, sende dem ut i rommet.

Dette er kanskje en akseptabel svakhet hvis man tenker på hvor effektivt et atomkraftverk kan være. I løpet av hele livet sitt bruker et gjennomsnittlig menneske en energimengde like stor som en klump med uran på størrelse med en tennisball. Dette er veldig lite i forhold til hvor mye det trengs av andre energikilder. Det er også mulig å dekke hele verdens energiforbruk med atomkraft alene.

Det er relativt dyrt å lage et atomkraftverk, men når anlegget først er ferdigstilt er det svert effektivt. Det er svert billig å grave ut de få resursene anlegget trenger og bare et fåtall arbeidere trengs i forhold til andre kraftverk.

Den største ulempen med atomkraftverk, større enn det farlige radioaktive avfallet, er konsekvensene hvis det skulle skje en ulykke. Et atomkraftverk er i all enkelhet en kontrollert eksplosjon og kan være ekstremt farlig hvis et problem oppstår. Det er ikke bare å trykke på en knapp og deaktivere kraftverket, men man må få situasjonen under kontroll på andre måter. Det mest kjente eksempelet der man ikke greide dette er Tsjernobyl i Russland. I 1986 hadde dette kjernekraftverket en nedsmeltning i kjernen og radioaktive stråler fra ulykken ble målt så langt nord som i Finnmark. Selv i dag blir det født missdannede barn i området rundt og det vil ta mane flere år før man kan gå trygt gjennom de gamle ruinene etter kraftverket. Men en slik ulykke er svert sjelden og ekstreme sikkerhetstiltak er en ordinær rutine i dagens atomkraft verk.

I sammendrag har vi to store ulemper i form av radioaktivt avfall og store konsekvenser ved ulykker og to små ulemper med den dyre byggekostnadden og den negative PR’en atomkraften har fått. På andre siden av vekten har vi en svert kosteffektiv drift og et stort potensial for videre produksjon.

–Ole